Vi legger tilbake nok en uke med masse spennende nyheter, og presidentvalg i USA. De største overskriftene denne uken viser til uroen rundt ’’fiscal cliff’’, og ellers gode makrotall har blitt satt litt i skyggen. De største indeksene har falt tilbake til nivåer fra før sommeren, og høstens fine opptur har forsvunnet.
News:
– Statoil skal ikke ha fått letelisens på blokk L26 i Kenya etter uenighet med myndigheten angående bruk av 2D versus 3D seismikk. Statoil var en av 24 aktører som forhandlet om letelisens i blokk L26. Det kenyanske energidepartementet sier de ønsker at det brukes 3D seismikk for å øke sannsyneligheten for oljefunn og øke leteaktiviteten.
– Norwegian Air Shuttle hadde en økning i passasjertrafikken på 11 prosent i oktober, sammenlignet med samme periode året før. Totalt fraktet selskapet 1.646.938 passasjerer i måneden, som tilsvarer en økning på 9 prosent fra samme periode i fjord.
– Kina skal doble BNP og inntekt pr capita både for innbyggere i byene og på landet innen 2020 sammenlignet med 2010, sa Kinas president Hu Jintao i sin tale under åpningen av det kinesiske kommunistpartiets 18. Partikongress torsdag. For å gjøre Kinas utvikling mye mer balansert, koordinert og bærekraftig bør vi doble 2010 BNP og inntekt pr innbygger for både by og landsbyboere. I følge nyhetsbyrået, Xinhua, som kommer med denne nyheten, er det første gang inntekt pr innbygger er tatt inn blant de økonomiske vekstmålene. Målene skal ifølge Hu Jintao nås gjennom økt vitenskapelig og teknologisk fremgang, og Kina bør bli et innovativt land.
– Regjeringen i Sverige, Danmark og Norge skal ha bedt EU godkjenne at de garanterer for banklån til SAS. Ifølge avisen har seks av syv banker i prinsippet gått med på å forlenge flyselskapets kreditt på 4,7 milliarder svenske kroner. Dagens industri skriver også at en emisjon kan være en mulighet, men flere kilder antar at det er usannsynlig siden Norge flere ganger har sagt at de ikke vil tilføre selskapet mer penger. Det skal også være et alternativ at statene låner selskapet penger.
Makro:
Ikke veldig overraskende etter min mening, vant Barack Obama presidentvalget i USA natt til onsdag, og skal da sitte fire år til. Hadde det ikke vært for et noe sært religiøst syn og det at Romney er så konservativ i abortspørsmålet, tror jeg han hadde gått av med seieren.
I etterkant av valget har fokuset blitt flyttet over mot ’’fiscal cliff’’. Effekten av automatisk kraftig innstramning i amerikansk finanspolitikk ved nyttår dersom ikke Kongressen og det Hvite hus oppnår budsjettenighet, noe som kan sette en midlertidig demper på finansmarkedene, og spesielt det amerikanske. Det var ikke noe overbevisende seier til Obama, som heller ikke taler til fordel for en rask avklaring. Det at partene blir enige mot slutten av 2012, ser jeg allikevel på veldig sannsynelig, og at budsjettfordringene til slutt vil forskyves frem til utgangen av 2013. Selv om det har vært gode makrotall den siste uken har de blitt ekstremt skygget i forhold til nettopp ’’fiscal cliff’’. Alle store indekser var ned over 2 prosent på onsdag! Det har også smittet seg av i Asia, hvor de store overskriftene også er spørsmålet rundt ’’fiscal cliff’’. Den republikanske lederen Boehner gav offisiell beskjed om at de var villig til å akseptere skatteøkning sent onsdag kveld for å unngå ’’fiscal cliff’’. Dette er et skifte i politikken deres, og dette vil telle positivt på markedet når de senere forhåpentligvis da kommer til enighet.
Men hvordan skal man se på den kraftige tilbakegangen på de største indeksene de siste dagene? Er det nå en god kjøpsmulighet? Min mening er at de forhåpentligvis kommer til enighet, og makrotallene som har kommet de siste ukene har vært positive. Jeg tror det kan være litt uro i markedet resten av året, men at det langsiktig er et godt tidspunkt på å kjøpe nå.
Torsdag fikk den greske regjeringen, med knapp margin, vedtatt sitt forslag til kutt i offentlige budsjetter og strukturelle reformer i landet. Totalt var det 153 av 300 i nasjonalforsamlingen som stemte for forslaget, som åpner for at Hellas skal kunne motta neste porsjon av krisestøtte.
Den italienske finansministeren Vittorio Grilli sier at regjeringen regner med å innfri sitt mål om et budsjettunderskudd på 2.6 prosent av BNP for 2012, og å oppnå et strukturelt balansert budsjett i 2013. Grilli snakket i München etter at EU-kommisjonen tidligere hadde uttalt at Italia ikke vil innfri sine budsjettformål for 2012 og 2013. Grilli insisterte på at Italias budsjettunderskudd for 2012 vil være godt under 3 prosent av BNP.
Den neste utbetalingen av krisestøtte til Hellas vil ikke bli godkjent på mandagens møte i eurosonegruppen, men vil trolig kunne gjennomføres innen 22. November. Den greske regjeringen håper at finansministermøtet i eurosonen 19. November, eller samtaler mellom EU-ledere tre dager senere vil lede til en avtale om overføring av ytterligere 31.5 milliarder euro til Hellas. Ifølge ledere som er involvert i forhandlingene, står internasjonale långivere langt fra hverandre når det gjelder hvor mye mer støtte Hellas trenger, og hvem som skal bære tapene som følger av redusert tilbakebetaling av gjeld, skriver Financial Times i dag. Jeg ser ikke hvordan vi skal kunne få til en avtale neste uke. Ikke alt er tapt, men ikke alt er vunnet heller, sa den tyske finansminsiteren.
Sjefen for den kinesiske sentralbanken, Zhou Xiaochuan sier at den kinesiske økomonien har vist tegn til stabilisering, men at det er vanskelig å bedømme hvordan det blir neste år. Ifølge Zhou vil det økonomiske momentum ikke bare avhenge av regionale forhold med endringene som følge av den globale finansielle krisen. Det er nå økende klart at den kinesiske økonomien beveger seg i en bedre retning. Han sa at det er vanskelig å bedømme hvordan den globale finanskrisen vil fortsette å påvirke den kinesiske økonomien, fordi spredningen av den europeiske gjeldskrisen og det såkalte ’’finansstupet’’ i USA har økt usikkerheten i verdensøkonomien. Vi trenger å overvåke effekten på vår økonomi som følge av de monetære lettelsene nylig lansert i USA og EU. Kina ventes å fortsette tiltakskontinuiteten til en viss grad i 2013, men vil ha rikelig med rom for å gjøre politikken målrettet og fleksibel.
Det har vært en dårlig utvikling blant de store indeksene denne uken. Overskriftene har helt klart blitt preget av ’’the fiscal cliff’’, som jeg for øvrig tror kommer til å bli årets ord innenfor økonomi, hvis det er noen kåring av den slags. Selv om det har vært en blodrød utvikling er spørsmålet om det nå er en god kjøpsmulighet eller om vi ser en trend som tilsier at vi skal videre ned? Mye av fokuset frem mot utgangen av 2012 vil være rettet mot dette.